På hver eneste CPO-konferanse dukker det opp den ene sliden. Den der noen hevder at nettverket deres er “det raskest voksende” eller “det mest pålitelige.” Nakne påstander, som som regel støttes av pressemeldinger og lite annet.
Vi ville ha noe som kan testes. Ett enkelt tall som svarer på: når man kontrollerer for lokasjonskvalitet, hvor mye lading tiltrekker denne operatøren seg egentlig?
Vi kaller det execution score. Vi har beregnet den for alle hurtigladeoperatører i Norden, basert på 12 måneders data. Etter hvert som dataseriene våre modnes i flere europeiske markeder, vil scoren utvides til flere land i løpet av de kommende månedene. Men selv i Norden er spennet mellom de beste og svakeste enormt — og ikke alltid der du skulle tro.
Vil du heller se? Her er 3-minuttersversjonen.
Hva execution score måler
Start med hver hurtigladestasjon i et gitt marked. Mål hvor mye faktisk lading som skjer der hver måned. Del deretter på location score — modellen vår som fanger opp hvor godt stedet er basert på trafikk, veinett, befolkning, fasiliteter og konkurransetetthet.
Det som står igjen, er operatøren. Prisingen deres, oppetid, merkevarekraft, laderpålitelighet, fasiliteter — alt som avgjør om en sjåfør velger deres stasjon eller kjører forbi den.
Execution score isolerer operatørens bidrag ved å fjerne effekten av lokasjon. 1.0x betyr at operatøren presterer på markedsmedianen i det aktuelle landet — medianen på tvers av alle stasjonene i landet, ikke medianen av operatørscorene. Høyere er bedre.
Scorene beregnes per land, per måned. En operatør må ha minst fem kvalifiserende hurtigladestasjoner i et marked for å få en score. Konfidensnivåene — høy (30+ stasjoner), middels (10–29) eller lav (5–9) — forteller deg hvor mye vekt du bør legge på tallet.
Høna og egget
Her er problemet. For å måle operatørkvalitet må du kontrollere for lokasjonskvalitet. Men for å måle lokasjonskvalitet må du kontrollere for operatørkvalitet. En Tesla Supercharger ved et motorveikryss ser bra ut — men er det lokasjonen eller merkevaren?
Vi løser dette med en expectation-maximization-loop. Modellen veksler: Først estimeres location score basert på gjeldende operatørfaktorer, deretter estimeres operatørfaktorene på nytt basert på oppdaterte location score. For hver runde fjernes enda et lag med forstyrrende faktorer. Etter rundt 20 iterasjoner konvergerer begge estimatene.
Resultatet er et tydelig skille — hvor mye av hver stasjons ytelse som kommer av hvor den ligger kontra hvem som driver den.
Operatører med færre enn 10 stasjoner får scoren sin trukket mot 1.0x. Det er en statistisk sikkerhetsmekanisme. Hvis du har seks stasjoner og alle tilfeldigvis ligger ved siden av en Tesla-fabrikk, kroner vi deg ikke til Europas beste CPO. Ikke ennå.
Norge: det mest konkurranseutsatte markedet
Norge har verdens høyeste elbilandel og det mest modne hurtiglademarkedet. Det er også her vi har de mest omfattende dataene. Her er alle operatører med score, juni 2026.
Diagrammet deler seg ryddig i to grupper, og skillet er ikke tilfeldig. Det handler i stor grad om retail-DNA.
Tesla (1.70x) og Ionity (1.67x) ligger på topp. Ikke overraskende når du tenker på hva gjennomføring faktisk er. Begge er dypt integrert i bilens navigasjonssystem — stasjonene deres dukker opp som førstevalg før sjåføren i det hele tatt vurderer alternativer. Tesla har vertikal integrasjon og en merkevarelojalitet som grenser til det religiøse. Ionity har OEM-konsortiet i ryggen, med Plug & Charge som fjerner ethvert mulig friksjonspunkt. Legg til konkurransedyktige priser og høy pålitelighet, så får du 70% høyere utnyttelse enn markedsmedianen.
Uno-X (1.64x) og Circle K (1.41x) er drivstoffforhandlere — selskaper som har solgt ting til bilister i flere tiår. De vet hvordan convenience retail fungerer. De har eksisterende infrastruktur for drivstoffkort, betalingsterminaler som bare fungerer, og lokasjoner der folk allerede stopper. Overgangen fra å selge diesel til å selge elektroner viser seg å være enklere enn å bygge et lademerke fra bunnen av.
Under 1.0x-linjen snur mønsteret. Mer (0.93x, 256 stasjoner), Kople (0.87x, 166 stasjoner) og Recharge (0.65x, 263 stasjoner) er alle tradisjonelt aktivaorienterte operatører. De kommer fra eierskap i energiselskaper eller infrastrukturfond — organisasjoner som vet hvordan man investerer kapital og bygger fysiske nettverk, men der kjernekompetansen aldri har vært forbrukerrettet retail. Gode på å velge lokasjoner og støpe betong. Mindre erfarne med prisingen, merkevarebyggingen og brukeropplevelsen som får en sjåfør til å velge din stasjon fremfor den på andre siden av veien.
Det er nettopp dette execution score fanger opp. Location score gir allerede disse operatørene uttelling for aktivabasen deres — og mange av dem scorer godt på lokasjon. Det som gjenstår, er retail-gjennomføringen: å konvertere trafikk til ladesesjoner. Og der er gapet markant.
Samme merkevare, ulike markeder
Én enkelt execution score skjuler noe viktig: Den samme operatøren kan utmerke seg i ett marked og slite i et annet. Scorer per land — hver målt opp mot det aktuelle landets egen markedsmedian — synliggjør variasjonen.
Fire av de fem operatørene i dette diagrammet scorer høyere i Sverige enn i Norge; Mer er på samme nivå. Det er ikke fordi de er bedre i Sverige — det er fordi markedsmedianen i Sverige er lavere. Norges ekstreme elbilandel betyr at terskelen for å være “gjennomsnittlig” er høyere der.
Tesla og Ionity passerer begge 2.0x i Sverige — det dobbelte av den lokale markedsmedianen. Circle K presterer over gjennomsnittet i begge markeder, men har et større forsprang i Sverige (1.61x vs 1.41x).
Mer er nesten helt gjennomsnittlig i begge land: 0.93x i Norge, 0.93x i Sverige. Konsekvent, men konsekvent middelmådig.
Recharge presterer under gjennomsnittet i begge: 0.65x i Norge, 0.70x i Sverige. Flere stasjoner med under gjennomsnittlig utnyttelse er et volumspill, ikke et gjennomføringsspill.
Execution score fjerner lokasjonsstøyen og viser hva operatørene faktisk kontrollerer: synlighet i bilens navigasjon, merkevarekraft, prising, oppetid og brukeropplevelse. I Norge genererer den beste operatøren (1.70x) omtrent 2.6 ganger utnyttelsen til det svakeste etablerte nettverket (0.65x) — på lokasjoner av samme kvalitet. Det er forskjellen mellom et lønnsomt nettverk og et strandet aktivum. Og, med unntak av St1 (en drivstoffforhandler nederst i diagrammet), følger det i stor grad om operatørens bakgrunn er retail eller infrastruktur.
Se execution score for alle operatører i CPO Benchmark, eller utforsk individuelle selskapsprofiler i ChargiPedia. Alle scorer oppdateres månedlig med 12 måneders trenddata.
Start din gratis prøveperiode for å få tilgang til hele datasettet — scorer, rangeringer og historiske trender for hvert marked vi vurderer.
Korrigert 6 October 2026: Avstanden mellom best og svakest i Norge er omtrent 2.6 ganger, ikke nær tre; Mer scorer likt i begge land; St1 er nå nevnt som unntaket fra retail-mønsteret; og 1.0x er definert som medianen på tvers av alle stasjonene i et land.